Den nye boka – Øyeren og elvene – er ferdig!

Denne våren har stort sett gått med til å gjøre ferdig den nye boka Øyeren og elvene. Nå er den endelig ferdig og forlengst ute i bokhandlene. Responsen har vært over all forventning og boka har solgt svært bra i de to første ukene.

Til alle som vil kjøpe boka. Boka er til salgs i lokale bokhandlere rundt Øyeren. Den kan også bestilles i andre bokhandlere rundt i landet. I tillegg selges den gjennom flere nettbokhandlere. Men NB! noen nettbokhandlere har priset boka veldig høyt. Anbefalt utsalgspris er kr 398. Hvis du ikke får tak i boka til en fornuftig pris der du bor kan du kontakte forlaget direkte på mail post@norsknatur.no
Hilsen Øystein Søbye

Jeg har laget boka sammen med Sverre Solberg fra Lillestrøm, han har hatt hovedansvaret for teksten, mens jeg har hatt hovedansvar for bildene. Teksten under her er sakset fra bokas innledning.

Ved en kulp i ei elv
Kjenner du ei elv? Gå dit. Gå dit en vårmorgen, en sommerkveld, en høstdag. Kast en stein i vannet. Ringene blir borte. Elva er den samme, men aldri helt den samme likevel. Sånn er det med deg også. Du er deg, men ikke helt den samme som i går, som i fjor. Tidens elv, sier vi. Noen forbanner den, men det er lite vi kan gjøre.

Øyeren er ei elv, den også. «Ælva», sa folk. Du ser det bare ikke så godt. Vannet strømmer, tiden går. Øyeren er en kulp i ei elv, sier noen. Kulper er fine. Der er det fisk, og der er det stille. Du kan tenke at tiden står stille her. En hvilepause er det i hvert fall. Og du kan ta en hvilepause, du òg. Sette deg ned ved vannet. Se på speilbildet av deg sjøl og av skyene som driver forbi. Tenke over litt av hvert.

Det er slik vi håper denne boka er også. En kulp i livet. Kanskje kommer det noe drivende. Kanskje glitrer det i vannet. En fiskekropp. En tømmerstokk. Løv og greiner, gamle historier og nye muligheter. Elva gjør noe med deg. Tiden gjør noe med deg. Klokere kanskje? Eller bare litt eldre. Men hvilepauser er viktige. Kulper er viktige. Det er for få kulper i verden.

Vi har Jotunheimen og Lofoten, Vøringsfossen og Gjende. Naturhelligdommer på glansede postkort med fire språk. Norwegen, står det. Norvege, Norway, Norge. The land of the midnight sun. Vi har elver som renner som 17. mai-tog gjennom vår nasjonale bevissthet. Men Øyeren, hvor er vel det? Nordens største et eller annet? Et sted med mygg og fugl, flom og leire. Et sted man ikke har vært.

Hit kommer ikke busslaster med fotograferende japanere. Her seiler ingen cruiseskip med amerikanske pensjonister. På sett og vis er det likevel landets grunnfjell som «renner» her. Snøen som faller over Glittertind vil en dag smelte og sildre ned i en bekk som før eller siden renner ut i Øyeren. Fjellene slipes ned, og partiklene fraktes med elvene ut i deltaet, hvor de synker til bunns og danner øyer.

Fra Hurdalssjøen snirkler Andelva seg forbi landets politiske grunnfjell, Eidsvollsbygningen. Andelva, som en gang var ei fabelaktig ørretelv, ble landets Themsen, ei industrielv på godt og vondt. Lenger sør, mellom Strømmen og Lillestrøm, renner Sagelva. På det meste var 30 sagbruk i sving der, og hestesleder med plank kjørte i kø til hovedstaden. Elvene var grunnlaget for landets første storindustri — sagbrukene.

«Skogens grønne gull» fløt nedover vassdragene. Fløterne løp på glatte stokker og spytta snus. Plankeadelen fra Christiania holdt storslåtte selskaper på godsene sine. Hvert år passerte millioner av stokker sorteringsanlegget ved Fetsund, men i 1985 var det slutt. Da gikk det siste slepet over Øyeren, og tømmerfløtinga på Glomma var historie.

Vassdraget har vært både venn og fiende. I juni 1860 sto jernbanen mellom Lillestrøm og Leirsund under vann. Togene ble erstattet av dampskip, som navigerte etter hustakene som stakk opp av vannet. Og var det ikke flommer som herjet, hendte det at selve grunnen sviktet. Fra oktober 1795 til februar året etter kunne man gå tørrskodd over Vormas elveløp. Tesenfallet, leirskredet ved Tesen gård i Nes, demmet opp elva, og Mjøsa steg med åtte meter.

Ta en tur langs vassdragene! Oppdag nye verdener! Hurdalssjøen blinker blått mellom grankledde åsrygger. Sandstrender inviterer til badeliv, sjøen til fiske etter stor ørret og abbor. Langs Andelva kan du rusle på historisk mark, og fra bredden av Vorma kan du se sangsvaner i dampende frostrøyk en kald vinterdag. Nitelva, Leira og Losbyelva byr på jungelopplevelser for dem som padler. Nattergal og åkerrikse synger i varme forsommernetter, og beveren lurer rundt hver sving. Båtfolket kan tøffe rundt i et øylandskap som savner sidestykke i Norden. Nordre Øyeren er Norges Everglades, en frodig våtmark med «krokodiller» i sivet og et tjuetalls fiskeslag. Verdens beste
gjeddevann, sier noen. Her kan du følge naturens humørsvingninger, fra vinterens stille melankoli til sommerens hektiske båtliv. Øyerens mudderbanker er trekkfuglenes matstasjon, vår som høst.

Denne boka dekker området fra Akershus’ fylkesgrense i nord til Solbergfoss i Østfold i sør. Vi har ikke gått inn i marka, men fulgt sideelvene gjennom kulturlandskapet. Vi har fisket og padlet, ruslet på stier, spionert på bever og speidet etter fugl. Vi har møtt svømmende rådyr og elg. Vi har hørt tranenes rop og knoppsvanenes vingeslag. Vi har sett tåka letne over deltaet en råkald oktobermorgen og møtt vårens første vipe på Årnestangen.

Jo da, dette er ei bok om Øyeren og elvene, men like mye ei bok om entusiasme, om gjeddefiskernes lidenskap, båtfolkets tøff-tøff-lykke, fugleelskernes ekstase over en gjestende sibirsnipe, kajakkpadlernes himmelske fred og idealistenes utrettelige jobb med å bevare kulturminner. Vi hadde tenkt å lage ei bok om natur og friluftsliv, men ble virvlet inn i ei flommende elv av engasjement og idealisme. Det er det denne boka handler om. Det også.

Advertisements

Mislykket tiurleik – men desto mer vellykket orreleik!

Alle som har prøvd å fotografere på en tiurleik, vet at det kan være vanskelig. En tiurleik kan strekke seg over flere kvadratkilometer i skogen. Og selv om en finner spillplassen til en tiur er det langt fra sikkert at det er han som er sjefen – og røyene kommer bare til sjefen. Og har en først funnet sjefen så er det slett ikke sikkert at det er han som er sjefen neste år.

Men det er flere frustrasjoner i vente for en som vil ta bilder; har du funnet sjefen kan du være sikker på at han spiller bak teltet den første natta, og når du neste natt har snudd teltet spiller han der du håpet han skulle spille forrige natta. Men umulig er det ikke. Jeg fikk fine tiurbilder for et par år siden. Nå har jeg sammen med Pål Brenne utforsket en ny, lovende leik her i nærheten. Men selv ikke etter mange netter ute og utstrakt bruk av viltkameraer, har vi klart å lokalisere sjefen. Og selv om flere av viltkameraene har tatt en masse bilder har ikke vi klart å få noen festet til brikken selv. Desto mer frustrerende har det de siste ukene vært å lese alle begeistrede facebookmeldinger, med tilhørende knallbilder fra tiurleikene.

Bildet under er det beste jeg selv fikk på årets tiurleik – og det er jo sant og si ikke noen tiur  og heller lite å skryte av. I gamle dager hadde vi iblant konkurranser om kveldens dårligste bilde på BioFotomøtene – der kunne det kanskje hevdet seg.

De siste ukene har jeg vært hektisk opptatt med å gjøre ferdig boka Øyeren og elvene, som kommer fra trykkeriet den 30. mai. For noen dager siden leverte jeg de siste filene til trykkeriet, noen dager før beregnet. Da hadde jeg altså noen dager til overs. Tiurleiken orket jeg ikke prøve igjen etter alle bomturene, så jeg tok heller en tur på orreleiken, første turen i år.

På orreleikene skjer det alltid noe, det er som regel aldri forgjeves å legge seg til der. Tanken i år var å få noen gode slåssbilder, det har jeg ikke så mange av fra før.

Og slossing blei det. Ingen høner å se, så parringa er nok over for i år. Og det var færre haner enn vanlig. Det samme hører jeg fra andre orreleiker rundt omkring.

Det første spillet startet i 4-tida om morgenen. I gamle dager ville det vært umulig å fotografere under så lite lys, men med D3S går det som en lek.

Det første spillet var over i femtida. Jeg satt i stolen og halvsov mens jeg ventet. Da med ett kom denne karen inn fra høyre.

Det var litt etter fem, etter det første orrespillet og før det andre (om den hadde kommet litt før eller seinere ville jeg hatt orrhaner i forgrunnen). Så den komme luntende inn fra høyre, rundt femti meter fra teltet. Det tok litt tid før jeg trodde mine egne øyne og fikk rettet kameraet mot den. Da var den rett foran teltet. Den må ha hørt meg eller sett bevegelsen i kameraet, for den ser på meg i det bildet blir tatt. Kameraklikket fikk den til å stoppe og så stikke av innover myra. Den økte ikke farten, bare endret retning vekk fra meg. Fikk to gode bilder (de som er her i bloggen), og en haug dårlige mens den stakk + en uskarp video, videokameraet klarte ikke fokusere og hadde dessuten dugg på linsa. Men en ser jo dyret så den er god dokumentasjon – noe en kan trenge i disse tider.

Jeg har alltid håpet det skulle komme noe ekstra utpå myra under orreleiken; noen traner, en elg eller en rev. Men en ulv, det hadde jeg aldri trodd jeg skulle oppleve- og det har ikke helt gått opp for meg enda…

På orreleik

Fredag 13. mai 2011

Årets orreleik var minnerik. Det skyldes først og fremst to arrige kamphaner – og dernest D3S; et enestående fotografisk verktøy. For å ta det siste først; noen husker kanskje gamle dager, da vi hadde valget mellom god kvalitet på Velvia, brukbart på Fuji 100 og
elendig på 400 og 800 asa-filmer? Med D3S er problemene ute av verden. Fotografere på 4000 ASA, kanskje til og med 8000 elelr 12000? Ikke noe problem. Tidligere pleide jeg sove over det første spillet, det var så allikevel for dårlig lys. Men det er da det skjer mest og spillet er på det mest intense.

De er et stolt syn der de sleper vingene over myra, spenner lyren og sjoer intenst.

Så til kamphanene. Det var en hane som skilte seg ut, rank og flott i fjærdrakten. De fleste holdt seg på respektfull avstand fra ham. Men han hadde en arrig opponent, en hissigpropp som etter å ha fått bank i flere uker, var nesten fri for fjær. Men enn så pjuskete han var, så ga han aldri opp (synes å huske noen lignende typer fra enkelte
fester på 70- og 80-tallet. Ingen nevnt, ingen glemt). Dermed ble det mye slåssing på myra, og når hissigproppen fikk se sjefen ha seg med en kremdame, rant det fullstendig over for ham…

Ei orrhøne ankommer myra…
.. og straks våkner kamphanene til liv.
Hissigproppen til høyre.
Høna har gjort sitt valg…
.. men det finner ikke hissigproppen seg i!
Og til slutt – for alle dere som lurer på hvordan fugler egentlig gjør det. De presser kloakkåpningene mot
hverandre slik at hanen får overført sine spermier – det faglige, og svært romantiske navnet på denne teknikken, er «kloakkysset». Her er høna klar.

20 kommentarer:

Oddvar B
Flott serie Øystein, kloakkysset var en højdare… 

Knut-Sverre
Suverent bra!

Leiv Arne Åkset
Hei!

Veldig flotte bilder du har fått på orreleik!
Nr 1 og 4 var fantastisk! mens resten var så si like flotte!

God helg!

Mvh Leiv
Arne 

Øyvind Antonsen
Fin og gjennomført serie, med naturlig stigning mot klimaks.
Som enkeltbilder er 6,7 og 9 mine favoritter. 

Lars Andreas Dybvik
Fantastisk! 

Rolf Støa
Veldig bra ! 

Henrik
Knallflotte bilder Øystein, og hissigproppen så virkelig pjuskete ut:-) Må
virkelig si du har fått uttelling på orreleiken iår!

Mvh Henrik

Viola
For noen flotte bilder du har fått av orreleken! Skulle gjerne ha opplevd det
jeg også, har bare hørt lydene på avstand jeg.. og skimtet en par.. men aldri
fått fotografert de.. 

Tom Dyring
En veldig bra serie, en fornøyelse !!! 

Kathrine
Hører lyden av de!!

🙂 

Rune Olsen
Meget god og tøff serie fra leiken!! Bilde nr 6,7 og 9 ble også mine
favoritter her 🙂 Må være helt herlig å kunne skyte på så høye
ISO!

Mvh Rune Olsen 

Kåre Johansen
Hei Øystein.
Dette er en serie som det bare er å ta av seg hatten
for.

Gratulerer!!!!!

Kåre 

Geir Ole
Herlig serie Øystein 🙂 

KnutBS
Knallfott serie fra orreleiken, der det siste er virkelig unikt!

mvh
Knut Børge 

Håvard Flaatten
Knallgode fotos fra leiken 🙂
mvh
Håvard 

Ola – aamnes.no
Full klaff på leken her ja….bilder som dekker det meste må man si… 

ketil olsen
Fantastiske bilder fra leiken. Det nest siste er og blir en soleklar
favoritt,tror ikke det finnes mange slike bilder:) Det siste hvor en ser
rett hjem er jo også spesielt og svært godt dokumentert.
Takk for titten.

ketil 

Naturfoto Einar Hugnes
Utrolige bilder fra orreleiken dette!!! Tydelig at du mer enn en gang har
vært på denne leiken. Maken til bilder er det sjeldent jeg har sett, hvis jeg da
har sett noe så bra! Det siste har jeg i alle fall aldri tidligere sett, verken
på bilde eller på annen måte. 

Aleksander Myklebust
Veldig gode bilder. Mine favoritter er 5, 7 og 9.

MVh
Aleksander 

Magne Myhren
Flotte bilder med mye action og fint lys. Fargene var også nydelige med alt
blåspillet på hanene. Ellers var det jo også en god reklame for 3Ds…
🙂
Magne

Noen fine naturopplevelser fra 2010

Onsdag 5. januar 2011

Nå som vi er inne i et nytt år kan det passe med en liten billedmessig oppsummering av fjorårets naturopplevelser. Året som gikk ble mye preget av arbeidet med boka «Smak av Oslomarka» som kom ut i fjor og med boka om Øyeren som kommer våren 2012. Men som dere ser av bildene ble det litt tid til andre opplevelser også.

En kald januardag ved Bingsfossen i Sørum. Fuktigheten i lufta fryser til iskrystaller som svever rundt med den lette vinden.
Det er mye slossing og uvennskap på fugleleiken. Men for den som vinner kampen venter belønningen; å hoppe bukk over høna. Her ser en forøvrig det såkalte kloakkysset.
Det er ikke bare på skogsfuglleikene det går hardt for seg. Sothønene er noen skikkelige råtasser, som virkelig går
inn for å skade motstanderen.
Tidlig vår i Nordre Øyeren naturreservat. Det er lav vannstand i Glomma før snøsmeltingen i fjellet har satt inn. De store tørrlagte mudderbankene er viktige for fugl på trekk, særlig vaderne.
Et par uker seinere så det sånn ut. Flommen er på sitt høyeste og dekker nå store deler av øyene i Nordre Øyeren
naturreservat.
Nordre Øyeren er et paradis for beverne. Denne karen er travelt opptatt med å klø seg på magen og bryr seg ikke stort om fotografen.
Noen dager i skjul ved en av stillene langs Leira ga fine opplevelser. Ikke minst med disse to svanene. De hørte til
hvert sitt par som hadde delt stilla mellom seg. På grensen mellom revirene hadde de iblant revirkamper som her.
Ved Bingen lenser ble det for noen år siden funnet en 2000 år gammel stokkebåt. På museet Fetsund Lenser har de en kopi av den båten, hugd ut av en enorm eikestamme. Den fikk vi låne til en padletur opp elva Rømua. Her er vi på tilbakeveien, mens vi passerer «Den spanske armada»; lensekarene i Bingen Lenser i Glomma.
St. Hansfeiring ved Øyeren.
Nok et bilde som er tatt med tanke på Øyeren-boka. En stor øyestikkerlarve.
I Nordre Øyeren naturreservat hekker det småfugl i nær sagt hvert eneste tre. Her en blåmeis.
Min kamerat Oscar har en gård ved Øyeren. Han er levende opptatt av dyrelivet og av å ta vare på kulturlandskapet
på gården. Oppunder mønet på låven har han fått montert en reirkasse for tårnfalk. Vi trodde det var bare fem unger i kassa, men etter hvert viste det seg at det var hele sju unger der. Alle kom på vingene, noe som er uhyre sjeldent.
Som forelder mener jeg det er viktig å lære ungene å glede seg over naturen. Og hva er da bedre enn å ta dem med og fiske småørret i en av de mange bekkene og små elvene som renner ut i Øyeren.
I august hadde vi et nydelig nordlys over Østlandsområdet. Her med Nordre Øyeren naturreservat i forgrunnen.
Ildsjelene i foreningen Mørkfos Venner holder dem gamle lensebåten Mørkfos i drift. Her er de på sin årlige tur over
Øyeren til Sandstangen i Østfold.
Tidlig på vinteren kan en oppleve stemninger som dette der sola så vidt lyser gjennom den råkalde tåka.
Monsrudvika i Nordre Øyeren naturreservat.
Museumsjernbanen Tertitten kjører daglige turer mellom jul og nyttår. Ta plass, lukk dørene, endestasjon Galtwort.
24 kommentarer:
Beate Schilling
Her var det virkelig mange flotte bilder 🙂
Fantastisk samling med bilder fra 2009/2010!Mvh Leiv Arne

 
Jonathan Björklund
Gott nytt år!
Tornfalksbilden är fantastisk 🙂
Ord og bilder
Tusen takk for vandringen..
Nydelige bilder.monika

Viola
Du verden så flotte bilder, det ene vakrere enn det andre! Har sett bever jeg
og samboeren min, men fikk aldri noe bilder av dem, i Østmarka..Snakker om samboeren min ja, så liten verden er.. før jul her en dag, så var vi i en bokhandel på Storsentret i Ski.. Han kunne fortelle at han hadde møtt en
forfatter, som da viste seg å være deg.. hehe.. vent nå litt, sa jeg.. og ja-
det stemte det, det var deg! 🙂

Vi ønsker deg et godt nyttår! 🙂

Lars Andreas Dybvik
Strålende! Du ligger ikke på latsia ser jeg :). Kult med de to tårnfalkungene
som bare akkurat vises i bunn av åpningen. Og det nederste vinterlandskapet,
lekkert.
Kåre Johansen
Hei.Det er av og til trivelig å se bakover og samtidig sette lista
for året en har foran seg. Mange bra bilder som gir inspirasjon.

Kåre

Hilda R.B
Her var det mange flotte naturbilder. Så artig med så stor variasjon i
årstider. Det blir som å sitte å bla i en flott naturbok. Tusen takk for at du
delere bildene.
Torbjørn Helgesen
Det var en fin reise.
Knut-Sverre
Bestemor (? – ser i alle fall sånn ut) bever var min favoritt – en sjelden
personlighet. Ellers enig med Andreas; små gløtt av tårnfalk nr seks og sju
gjorde seg godt.
Øystein Søbye
Takker for hyggelige kommentarer og godt nyttår til dere alle!Knut-Sverre: Om beveren på bildet er en bestefar eller bestemor er ikke
så lett å avgjøre i og med at beverne ikke har ytre kjønnsorganer.

Randulf Valle
Veldig mange fine bilder her. Har en svakhet for beveren, og tårnfalkene var
morsomme.
Tom Dyring
Mange fine skudd her, beveren har jeg gitt deg dig for tidligere, men
sothønene, tårnfalkene og libellelarven er også mine favoritter !!
Geir Ole
Flott kavalkade over året som er over!
Tommy Andre Nekkoy
W O W
O
WDette var litt av en samlig med blinkskudd – Well done

KnutBS
Godt nytt år Øystein!
Fantastisk flott årskavalkade fra 2010.
Skal jeg velge meg et favorittbilde, blir det stemningsbilde fra den tidlige vinteren i Øyeren.mvh Knut Børge

Ola – aamnes.no
Konklusjon – 2010 må ha vært et flott år!!!
Anne Øverås
Fantastisk bilde av beveren og de to svanene ble også her en favoritt.
16.
januar 2011 11:12
Naturfoto Einar Hugnessa…
Mange knallbilder her, Øystein! Favoritten min ble nok beverbildet. Begynte å
glede meg til våren og mere bever da jeg så det. Når kommer boka om Nordre
Øyern?
Arild Heitmann
Herlige bilder, Øystein! Beverbildet er både komisk og fascinerende! Også
nordlysbildet da… 
Jan R
Ajaj, mye fint her ja! Beverbildet er jo utrolig artig, tårnfalkbildet hadde
jeg også sansen for, mens blåmeisbildet var flott innrammet av bjørka. Det var
mange drømmesituasjoner for en naturfotograf, tipper du tok godt med blinkskudd ved alle anledninger.
Håvard Flaatten
Fantastiske bilder. Godbiter i en hver 🙂
mvh
Håvard 
Peter
whaauw ! great shots
nice blog
i come back, soon !
gr, peter 
Beate – http://mittkreativegen.blogspot.com/
Mange flotte bilder her! Likte spesiellt godt det siste av toget – virkelig
stemningsfult, og litt annerledes.Her var det så mye fint at jeg følger
deg videre.

Fortsatt fin kveld til deg.

Beate

Noen tragedier

Fredag 27 august 2010.

For noen dager siden var jeg med Lars Tore Ruud fra Statens Naturoppsyn på en runde i Nordre Øyeren naturreservat. SNO leier båten Vildanden fra Fetsund Lenser. Den er forøvrig kjent som et av den tidligere vannverkssjef Henriksens mer kuriøse «vannverksprosjekter». Det ble en trivelig og opplevelsesrik tur – men det er mindre hyggelige ting som skal være tema for dagens blogg.

Da vi skulle gå ut fra brygga ved lensene ble vi oppmerksom på denne stokkanda som hadde fått en plastring rundt hodet. Den var naturligvis svært plagsom for fuglen og hindret den i å få i seg mat. Det så for meg ut til at det var låseringen til en større plastkanne som noen i vanvare og tankeløshet hadde kastet eller mistet i vannet. Vi prøvde å fange stokkanda, men det var ikke lett – fugler kan jo som kjent både fly og svømme. Jeg fikk seinere høre at en av gutta på lensene hadde klart å fange fuglen og fjerne ringen.

Eksemplet med stokkanda viser hva bagateller som en liten plastring kan føre til. En annen årsak til fugletragedier er allt fiskesnøret som fiskerne slenger fra seg langs vassdragene. Trosten under hadde surret seg inn i et slikt snøre, men likevel klart å fly opp i et tre. Der satte snøret seg fast og fuglen led en langsom kvelningsdød.

Bildet under tok jeg på Jæren for mange år siden. Det er ikke godt å si hva som her er skjedd. Det kan jo være at noen i rein barmhjertighet har drept en fugleunge som er falt ut av reiret, men det var noe med hvordan fuglen var spiddet og stillt til skue opp mot buveggen som ga meg frysninger på ryggen…

Avslutter med et hyggeligere bilde. Høsten nærmer seg og fugletrekket i Nordre Øyeren har allerede pågått en måneds tid. De første svanene har ankommet og endene har begynt å samle seg i store flokker. Her en noen ender i silhuett mot solnedgangen.

Nå er det kaldt!

søndag 26. desember 2010

Det er lenge siden vi har hatt en så fin vinter her på Østlandet. Vi har jo så smått vent oss til regn og sur vind i november og desember, men slik ble det ikke i år. Allerede i midten av november var det godt skiføre og det har knapt vært en dag med ensifrede
minusgrader. Klarvær og kulde har vekslet med tåke og kulde slik at vegetasjonen
er dekket av rim. Og for et fantastisk lys det er nå i desember, særlig i timen
før og etter solnedgang. Det har blitt mange kalde dager ute med kameraet, men
nå har ryggen slått seg vrang så da blir det litt tid til å blogge om
naturbilder igjen.

Jeg starter med et nesten 20 år gammelt bilde. Under en opprydding i arkivet dukket det opp noen negativremser. De viste seg å komme fra en rull Kodak Ektar 25, en fantastisk film som desverre ikke har vært å få tak i de siste 15 årene. Filmen har ikke synlige korn i det hele tatt, og scann fra slike negativer banker det meste av filer du får fra dagens digitalkameraer.
Bildet over ble tatt i et bekkefar der vannsprut på vegetasjonen, i dette tilfelle markjordbær, hadde skapt et utall fantasifigurer. Noen ser ikke mer enn en isformasjon i dette bildet, men om du ser litt nærmere etetr så ser du kanskje øyenbryn og øyne, en lang, krokete nese og en litt veik hake…
Øyeren og elvene Vorma og Glomma er viktige overvintringsplasser for sangsvanene. De siste årene har det blitt færre svaner og ornitologene snakker om at trekkmønsteret kan være i ferd med å endre seg. Disse svanene holder til i et isfritt område nedenfor et av kraftverkene i Glomma.
Fra kontorvinduet har jeg utsikt over et lite jorde. I skaukanten har jeg en foringsplass for rådyr. Denne geita har nettopp spist seg mett på brød og grønnsaker og slukker tørsten med å slikke i seg litt rim.
Iblant, når det er riktig kaldt, fryser fuktigheten i lufta til små iskrystaller som sakte synker ned mot bakken. I bildet over ligger tusenvis av slike iskrystaller i motlys, og ute av fokus, bak den rimkledde kvisten.
Avslutter med et bilde fra Fetsund Lenser i Glomma – tatt i den magiske timen etter solnedgang.