Den nye boka – Øyeren og elvene – er ferdig!

Denne våren har stort sett gått med til å gjøre ferdig den nye boka Øyeren og elvene. Nå er den endelig ferdig og forlengst ute i bokhandlene. Responsen har vært over all forventning og boka har solgt svært bra i de to første ukene.

Til alle som vil kjøpe boka. Boka er til salgs i lokale bokhandlere rundt Øyeren. Den kan også bestilles i andre bokhandlere rundt i landet. I tillegg selges den gjennom flere nettbokhandlere. Men NB! noen nettbokhandlere har priset boka veldig høyt. Anbefalt utsalgspris er kr 398. Hvis du ikke får tak i boka til en fornuftig pris der du bor kan du kontakte forlaget direkte på mail post@norsknatur.no
Hilsen Øystein Søbye

Jeg har laget boka sammen med Sverre Solberg fra Lillestrøm, han har hatt hovedansvaret for teksten, mens jeg har hatt hovedansvar for bildene. Teksten under her er sakset fra bokas innledning.

Ved en kulp i ei elv
Kjenner du ei elv? Gå dit. Gå dit en vårmorgen, en sommerkveld, en høstdag. Kast en stein i vannet. Ringene blir borte. Elva er den samme, men aldri helt den samme likevel. Sånn er det med deg også. Du er deg, men ikke helt den samme som i går, som i fjor. Tidens elv, sier vi. Noen forbanner den, men det er lite vi kan gjøre.

Øyeren er ei elv, den også. «Ælva», sa folk. Du ser det bare ikke så godt. Vannet strømmer, tiden går. Øyeren er en kulp i ei elv, sier noen. Kulper er fine. Der er det fisk, og der er det stille. Du kan tenke at tiden står stille her. En hvilepause er det i hvert fall. Og du kan ta en hvilepause, du òg. Sette deg ned ved vannet. Se på speilbildet av deg sjøl og av skyene som driver forbi. Tenke over litt av hvert.

Det er slik vi håper denne boka er også. En kulp i livet. Kanskje kommer det noe drivende. Kanskje glitrer det i vannet. En fiskekropp. En tømmerstokk. Løv og greiner, gamle historier og nye muligheter. Elva gjør noe med deg. Tiden gjør noe med deg. Klokere kanskje? Eller bare litt eldre. Men hvilepauser er viktige. Kulper er viktige. Det er for få kulper i verden.

Vi har Jotunheimen og Lofoten, Vøringsfossen og Gjende. Naturhelligdommer på glansede postkort med fire språk. Norwegen, står det. Norvege, Norway, Norge. The land of the midnight sun. Vi har elver som renner som 17. mai-tog gjennom vår nasjonale bevissthet. Men Øyeren, hvor er vel det? Nordens største et eller annet? Et sted med mygg og fugl, flom og leire. Et sted man ikke har vært.

Hit kommer ikke busslaster med fotograferende japanere. Her seiler ingen cruiseskip med amerikanske pensjonister. På sett og vis er det likevel landets grunnfjell som «renner» her. Snøen som faller over Glittertind vil en dag smelte og sildre ned i en bekk som før eller siden renner ut i Øyeren. Fjellene slipes ned, og partiklene fraktes med elvene ut i deltaet, hvor de synker til bunns og danner øyer.

Fra Hurdalssjøen snirkler Andelva seg forbi landets politiske grunnfjell, Eidsvollsbygningen. Andelva, som en gang var ei fabelaktig ørretelv, ble landets Themsen, ei industrielv på godt og vondt. Lenger sør, mellom Strømmen og Lillestrøm, renner Sagelva. På det meste var 30 sagbruk i sving der, og hestesleder med plank kjørte i kø til hovedstaden. Elvene var grunnlaget for landets første storindustri — sagbrukene.

«Skogens grønne gull» fløt nedover vassdragene. Fløterne løp på glatte stokker og spytta snus. Plankeadelen fra Christiania holdt storslåtte selskaper på godsene sine. Hvert år passerte millioner av stokker sorteringsanlegget ved Fetsund, men i 1985 var det slutt. Da gikk det siste slepet over Øyeren, og tømmerfløtinga på Glomma var historie.

Vassdraget har vært både venn og fiende. I juni 1860 sto jernbanen mellom Lillestrøm og Leirsund under vann. Togene ble erstattet av dampskip, som navigerte etter hustakene som stakk opp av vannet. Og var det ikke flommer som herjet, hendte det at selve grunnen sviktet. Fra oktober 1795 til februar året etter kunne man gå tørrskodd over Vormas elveløp. Tesenfallet, leirskredet ved Tesen gård i Nes, demmet opp elva, og Mjøsa steg med åtte meter.

Ta en tur langs vassdragene! Oppdag nye verdener! Hurdalssjøen blinker blått mellom grankledde åsrygger. Sandstrender inviterer til badeliv, sjøen til fiske etter stor ørret og abbor. Langs Andelva kan du rusle på historisk mark, og fra bredden av Vorma kan du se sangsvaner i dampende frostrøyk en kald vinterdag. Nitelva, Leira og Losbyelva byr på jungelopplevelser for dem som padler. Nattergal og åkerrikse synger i varme forsommernetter, og beveren lurer rundt hver sving. Båtfolket kan tøffe rundt i et øylandskap som savner sidestykke i Norden. Nordre Øyeren er Norges Everglades, en frodig våtmark med «krokodiller» i sivet og et tjuetalls fiskeslag. Verdens beste
gjeddevann, sier noen. Her kan du følge naturens humørsvingninger, fra vinterens stille melankoli til sommerens hektiske båtliv. Øyerens mudderbanker er trekkfuglenes matstasjon, vår som høst.

Denne boka dekker området fra Akershus’ fylkesgrense i nord til Solbergfoss i Østfold i sør. Vi har ikke gått inn i marka, men fulgt sideelvene gjennom kulturlandskapet. Vi har fisket og padlet, ruslet på stier, spionert på bever og speidet etter fugl. Vi har møtt svømmende rådyr og elg. Vi har hørt tranenes rop og knoppsvanenes vingeslag. Vi har sett tåka letne over deltaet en råkald oktobermorgen og møtt vårens første vipe på Årnestangen.

Jo da, dette er ei bok om Øyeren og elvene, men like mye ei bok om entusiasme, om gjeddefiskernes lidenskap, båtfolkets tøff-tøff-lykke, fugleelskernes ekstase over en gjestende sibirsnipe, kajakkpadlernes himmelske fred og idealistenes utrettelige jobb med å bevare kulturminner. Vi hadde tenkt å lage ei bok om natur og friluftsliv, men ble virvlet inn i ei flommende elv av engasjement og idealisme. Det er det denne boka handler om. Det også.

Advertisements

Norge Rundt – andre utgave

Tirsdag 19. juli 2011

Min bok «Norge rundt – langs våre vakreste veier» kommer nå i sin andre reviderte utgave. Den var hovebok i  Bokkubben Villmarksliv i juni. Boka har fått ny layout, en god del nye bilder og alle tekstene er reviderte og oppdaterte. Den følgende teksten er hentet fra pressemeldingen:
 

Forfatter og fotograf Øystein Søbye er født og oppvokst i Lørenskog og bor nå i Fetsund. De siste par årene har de fleste av hans reiser foregått i hjemlige trakter – først og fremst på Øyeren – siden han jobber med en bok om Øyeren og elvene Vorma, Glomma og Leira. Boka viser deg hva du kan oppleve langs Norges vakreste veistrekninger. I tekst og praktfulle bilder beskrives 26 eventyrlige reiser, gjennom alle landets fylker, fra Grense jakobselv til Utvær og fra Lindesnes til Hamningberg.

 
Morgenstemning på Finnskogen.

Den fyldige teksten gir grundig informasjon om vakker natur, flora og fauna, tur- og fiskemuligheter, historie, severdigheter og opplevelsesmuligheter i de områdene som besøkes. Reisene foretas med bil, med båt og til fots. Alle kapitlene er utstyrt med kart over reiseruta, guide til rutas høydepunkter og en fyldig oversikt over hvor du kan finne flere opplysninger.

 
Fiskende havørn. Flatanger i Nord-Trøndelag.

Dette er ei bok for alle som liker å reise i Norge og som ønsker inspirasjon til sin egen reise inn i eventyret.Boka er gitt ut på Nova forlag, selges i alle bokhandlere og koster kr 398,-.  ISBN 978-82-92390-60-3.

 
Midnatt ved Djevelens tanngard på Senja.
 
Rullesteinsstrand i Varanger.
 
Fra Jæren.
 
Kannesteinen i Måløy.
 
Sognefjellsveien.
 

6 kommentarer:

schöngeist for two
wunderschöne Fotos
Liebe Grüsse Elke
Geir Ole
Prøver igjen i dag.Dette er en fantastisk flott illustrert bok over
vårt vakre land! Anbefaler alle å løpe og kjøpe!!! 🙂
//GO
 
Kai Jensen
Flott å se slike bøker hvor fotografen faktisk legger ned mye arbeid i
bildene som er brukt. det er ikke en selvfølge, her er det mye snadderbilder. Så det er bare å gjøre som Geir Ole sier, løp å kjøp 🙂
 
Tom Dyring
Som vanlig er jeg veldig imponert over kvaliteten i arbeidene dine. Er
allerede på vei til nettbokhandelen !!!
Anonym sa…
denne skal jeg ha. Er den bare på Norsk? Ser mange av mine gjester ønsker
å kjøpe bøker som jeg har i gjestehuset og den som fungerer best er boka til
Erlend og Orsy. Ta med en kasse neste gang så skal jeg selge fra ørneredet!!
Utrolg bra kvalitet på det du gjøre Øystein. Ole M
Øystein Søbye
Hei Ole! Jeg kommer nok innom med tid og stunder. Kan evt sende deg en kasse som du kan ha i kommisjon. Bare si fra. Ja, bare på norsk dessverre. Hilsen Øystein//
// ]]>

Smak av Oslomarka

Mandag 25. oktober 2010

I de siste par månedene har det blitt lite blogging og mye bokarbeid. I forrige uke kom
boka «Smak av Oslomarka» fra trykkeriet. Den har jeg laget sammen med Ola Einbu,
«kultursjef» i Romerikes Blad. Det er en flott følelse å sitte med tre års arbeid samlet mellom to permer. Vi er svært fornøyd med resultatet og håper mange markatravere og friluftsfolk synes det samme.Under finner du bilder fra boka, bokas vaskeseddel og forordet. Boka er gitt ut på kulTurforlaget, er på 168 sider i stort format, og koster 348,-.

Bli med på tur i eventyrskogen. Myke skogstier tar deg med til store naturopplevelser – og til 28 trivelige markastuer. Les om stedenes historie og bli kjent med menneskene som bor der. Sett deg til bords og smak på maten som serveres.

 

Denne boken gir deg mange gode turtips – i tillegg får du stuenes beste oppskrifter. Den viser deg Marka sett fra luften, og den forteller historier de færreste kjenner til: Hvordan har det seg at peisestua på Kobberhaughytta i Nordmarka opprinnelig var en gymsal, og hva gjorde Solan Gundersen på Rustadsaga i Østmarka? Hvorfor kjøpte åtte velsituerte herrer fra Christiania småbruket Nygård i Bærumsmarka, og hva hadde kong Olav med innredningen av Løvlia skistue på Krokskogen å
gjøre?
Denne boken gir deg breddfulle smaker av
Oslomarka. Velbekomme!

Bokas forord:
Velkommen til Oslomarka.
Velkommen til et eventyrlig friluftsområde, som kanskje er større enn du tror. Oslomarka strekker seg nemlig over fem fylker og 19 kommuner og er på om lag 1.700 kvadratkilometer. Til sammenligning er Oslo kommune 454 kvadratkilometer og
Bærum kommune 192.

I en periode på to år har vi reist rundt og sanket opplevelser fra Markas grønne skoger; vår, sommer, høst og vinter. Vi har besøkt 28 markastuer og gått lette, flotte og krevende turer i Nordmarka, Romeriksåsene, Østmarka, Sørmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Lillomarka og Krokskogen.

Om dette store området er det skrevet flere bøker – om flora og fauna, turstier, sykkelruter, kanoturer og fiskemuligheter. Ingen av dem har tatt for seg alle smakene markastuene kan by på. Denne rikt illustrerte boken gjør det. Den byr på stuenes kultur- og gårdshistorie, kombinert med mat og oppskrifter som er spesielle for de enkelte stedene. Den presenterer de som driver stuene, forteller om opplevelsesmuligheter og severdigheter i området og gir forslag til turer. Vi tar deg også med opp i fly slik at du får se Oslomarka fra en ny og annerledes vinkel.

Marka er tilgjengelig for alle. De grønne åsene ligger som en skogkledd krans rundt byene og tettstedene i hovedstadsområdet. En knapp halvtime fra Karl Johan tar myke skogstier deg videre ut på tur i Nordmarka. Kort vei fra Sandvika storsenter kan du gå på ski i velpreparerte løyper, på vei mot Nygård eller Brunkollen i Bærumsmarka. Fra den tette trafikken på E6 ved Karihaugen, er det kort vei inn i Østmarka, til flotte fiskevann, til et mylder av turmuligheter og serveringssteder med
fersk bakst.

Felles for alle markastuene er at vertskapet selger egne hjemmelagde produkter til turgåere; nystekte boller, wienerbrød, kringler, vafler eller smultringer. Noen av stedene inviterer til selskap og kan da fristemed lekre retter. Mariholtet sportsstues meny inneholder blant annet kalvefilet i madeirasaus, ristet kveite med kremet
hvit-vinssaus og smørdampede sukkererter – og kanskje med en skogsoppsuppe som
forrett. På Kobberhaughytta i Nordmarka kan du sette deg til bords og bli servert marinert scampi etterfulgt av stekt tiur, med crème brûlée til dessert. På Trollvannstua i Lillomarka bys det på overraskende smaker som forvellet asparges med bacon, rosmarin og ansjos. Setter du deg til bords på Kikutstua, kan det være at både vin og mat smaker spesielt godt. For skal du inn til stua, som ligger i hjertet av Nordmarka, må du komme deg inn dit for egen maskin; til fots, på ski eller med sykkel. Etter måltidet behøver du ikke bekymre deg for hjemturen. Stua har mange koselige rom for overnatting.

Visste du at det var i en hoppbakke ved Skeidarkollen i Sørmarka at Eddie the Eagle lærte å fly, at det er flere religiøse malerier i skogen rundt Sandbakken i Øst-marka, og at det på Solli gård i Vestmarka har levd folk i mer enn tusen år. «Smak av Oslomarka» gir deg disse og flere spennende historier.

De mange delene av Oslomarka har på sett og vis sin egen signatur. Sørmarka er for eksempel ikke ett sammenhengende skogsareal, men består av fire områder, adskilt av tettsteder, jernbane og dyrket mark. Det sørligste er Gaupesteinsmarka. Navn har den etter en stein som er 20 meter lang, 10 meter bred og nesten 8 meter høy. Det populære turmålet er grensemerket mellom Ski og Enebakk i Akershus og Hobøl i Østfold. Den er også knutepunkt for Gaupesteinsmarkas mange stier og løyper.

Mens Krokskogen i Buskerud kan varte opp med utsikttopper på 600–700 meter over havet, er det få av åskammene i Sørmarka som strekker seg over 200 meter. Og på grunn av den nære beliggenheten til Oslofjorden er klimaet her ganske mildt. Mens man på vårparten fortsatt kan lange ut i løypene i Romeriksåsene og Nordmarka, blomstrer hvitveisen sør i Marka.

Både Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland møtes i Nordmarka, og over én million mennesker har dette eldoradoet som sitt rekreasjonsområde. Naturen byr på det meste, fra store skogsvann til små tjern, fra bratter og seige utforkjøringer til kulturhistorie og dype daler. Fra åpent og mildt landskap til Oslos nordligste
punkt og aller høyeste topp, Kjerkeberget på 631 meter over havet, på grensen til Lunner og Oppland.

Østmarka har sin helt særegne topografi med svært vekslende terreng, preget av nord-sør-gående dalsøkk, som kan være både trange og stupbratte, så det er best å ikke legge turen på tvers av dalførene.

Blant de første som viste vei inn i skogseventyret var forstmann og eventyrforfatter Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) og jeger og forfatter Bernhard Herre (1812-1849). Asbjørnsen begynte tidlig i tenårene å ferdes ute i skog og mark, og han delte senere sine naturopplevelser med leserne i en hel rekke fortellinger. I «Kvernsagn» tar han leseren med ut i naturen på sin ordmaleriske måte:

«Den klare luft, høylukten, blomsterduften, gangen, fuglekvitteret og de friske, luftningene ved elven, virket i høy grad opplivende på mitt sinn. Da jeg kom over broen ved oset, begynte solen å helle mot åsranden; snart lånte den aftenskyene sin beste glans, forat de en kort stund kunne fryde seg ved den fremmede prakt og speile
seg i de klare bølger; snart brøt den igjennom skydekket og sendte ut en
lysstrime, som dannet gylne stier i de mørke barskoger på den andre siden av
vannet.
Efter den hete dagen førte aftenvinde med seg en forfriskende duft fra granene; og de fjerntklingende, hendøende toner av gjøkens aftensang stemte sinnet til vemod.»

Bernhard Herre hadde i likhet med Asbjørnsen en malerisk observasjonsevne. Men i motsetning til sin venns lystige fortellinger, formidler Herre en stemning av «ørkesløse myre». Likevel drar han år etter år ut i Marka med børse og hunder, selv om han var «ingenlunde vel tilmode». I boken «En Jægers Erindringer», som ble utgitt etter hans død, skriver han slik om en regntung tur: «Da jeg kom op paa Aasen, hang den vandige mørkegraae Himmel over det ubeskrivelig melancholske Landskab. Her havde man en viid men trykkende Udsigt.»

Folk lot seg begeistre av både Asbjørnsens muntre og Herres mer dystre fortellinger. Men det skulle likevel gå mange år før de fulgte i fotsporene deres. Arbeiderklassen hadde lite behov for fysisk adspredelse etter en lang arbeidsuke, og det var i første rekke borgerskapet i Kristiania som på 1880-tallet søkte mot friluftslivet i Oslomarka. På den tiden hadde Bernhard Herres bok allerede nådd sitt tredje opplag. Samtidig åpnet konsul Thomas Heftye Frognerseteren for allmennheten. Og i 1890 ble det som er kalt verdens første skikart utgitt av ingeniør Ernst Bjerknes. Kartet fikk navnet «Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister». Holmenkollbanen ble i 1898 forlenget fram til Besserud, og stadig flere oppdaget gleden ved å søke skogens ro.

Dette var starten på det som i tiårene og hundreåret som fulgte skulle bli en folkevandring ut i Oslomarka. Folk snørte sin sekk og la ut på tur. I dag er forholdene lagt svært godt til rette, ikke minst takket være Skiforeningen, som ble stiftet i 1883, og som er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med rundt 60.000
medlemmer. I alle år har formålet vært å arbeide for «utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Årlig merker og preparerer foreningen over 2.000 kilometer løyper i Oslomarka.

Under arbeidet med «Smak av Oslomarka» har vi fått en smak av det gode liv. Ferden har gått gjennom vakkert landskap, langs idylliske skogsvann og viltre elver, til
luftige topper og bratte lier fargelagt av rødmende tyttebærlyng. Vi har fulgt brede skogsbilveier og snirklete stier på vei ut i eventyret. Til et fiskerikt og blinkende vann langt fra hverdagens oppgaver og gjøremål, til et sted hvor pulsen er lav.

Ved et lite skogstjern knitrer det i et kaffebål. Det spraker fra furukubber, og den blågrå røyken stiger stille til værs. Under torvkanten står storørreten på lur, og en musvåk sirkler på himmelen.

«Smak av Oslomarka» viser vei til steder du kan sanke slike opplevelser; langt til skogs og til topper hvor utsikten er vid. Til stuene der vertskapet venter med gode smaker og brede smil. Det eneste du behøver å gjøre, er å legge ut på tur.

Ola Einbu og Øystein Søbye

9 kommentarer:

Gratulerer med flott bok! Den skal nok få mer enn én sofagris ut i
marka!vennlig hilsen
Una Thoresen Dimola 

Torbjørn Helgesen
Kanskje jeg skal kjøpe denne boka? Har ikke noen av dine tidligere bøker
(litt flaut)så det er kanskje på tide nå. Oslomarka er ikke akkurat i mitt
nærområde, men det er noe vi vestlendinger faktisk misunner dere for. Av og til kunne det vært ok å gå innover i skogen i stedenfor å måtte klatre opp på en
topp. Jeg tror jeg kjøper en.
Lars Andreas Dybvik
Gratulerer med bokutgivelse ja! Ser flott ut dette, som alltid fra din hånd 🙂 
atle
…eller den får marka inn i sofaen til oss griser… 
Øystein Søbye
Takk skal dere ha alle sammen! Hyggelig at boka kan fungere både for Una og
for Atle 😉 Og Torbjørn: det er en skam, men det kan du rette opp i nå! Og du
Lars Andres må vel snart selv få ut fingeren og få dine gode tekster og enda
bedre bilder på trykk!
Oddvar B
Dette ser veldig bra ut Øystein. Håper at den ligger under juletreet i år…
Hans HB
Gratulerer! Smakebiten ser veldig god ut!!
 
Øystein Søbye
Takk for velfortjente godord Oddvar og Hans! 
Viola
Nå ble jeg skikkelig imponert! Så glad at dere markaforfattere finns! Gjett
om jeg skal titte i den ved nærmeste fremtid da.. 🙂
//
// ]]>